– Dette er en nasjonal begivenhet, sier Frank Jørstad, teatersjef ved det kvenske nasjonale teateret Kvääniteatteri.
– Det har aldri skjedd før at det spilles en teaterforestilling i Norge bare på kvensk. Derfor er urpremieren lagt til Norges hovedscene, Nationaltheatret – nettopp fordi det er norsk teaterhistorie som skrives.
Forestillingen «Sallikaa lasten tulla minun tykö»/«La de små barn komme til meg», er Inger Birkelunds dramatiker-debut, og hun skal også selv stå på scenen. Til daglig er hun administrativ leder på Kvääniteatteri.
– Dette føles kjempestort, og jeg kan nok ikke ta det helt inn før vi faktisk står på scenen på Nationaltheatret, sier Inger.
– Jeg er veldig spent på å spille på kvensk, sier Inger.
Ingen av skuespillerne er nemlig flytende i kvensk til vanlig.
– Jeg husker at bestefar snakka kvensk. Jeg har tatt tilbake mye av den kvenske kunsten og kulturen, men dette er første gang jeg gjør et skikkelig dypdykk i språket, forteller Inger.
Europeisk prosjekt
Kvääniteatteri har deltatt i det europeiske prosjektet phōnē – Giving Minority Languages a Voice, og det er i den forbindelse at Ingers manus ble til.
Der møttes åtte dramatikere fra ulike steder i Europa til masterclasser, workshopper og gode samarbeid. Kvääniteatteri ønsket dramatikeren Wessel de Vries fra Nederland som regissør for «Sallikaa lasten tulla minun tykö».
– Jeg fikk god hjelp til å utvikle den kvenske teksten, og teksten har blitt noe annet i kvensk språkdrakt. Den har fått en ny betydelse for meg, og har på mange måter åpnet opp en helt ny verden. Det føles som en stor seier, sier Inger.
– Jeg er veldig stolt av dette manuset.
– Det handler om å vokse opp i en nordlig, fundamentalistisk religion, og hvordan det påvirker en ung jente – og seinere ung mor – som ikke helt klarer å leve innenfor de reglene som settes der. Å lage denne forestillinga har gitt meg en større forståelse for hvordan vi blir påvirket av å vokse opp i en gruppe, kultur eller religion.
Inger håper at «Sallikaa lasten tulla minun tykö» vil være med på å inspirere mange flere til å skrive på kvensk framover.
– Det er gjennom tekster, dikt, sanger og scenetekster at språket får en oppblomstring.
– Dessuten er dette et stort steg i arbeidet med å ta det kvenske språket tilbake etter mange år med fornorskning, mener han.
At forestillinga vises nettopp den 8. mars – på kvinnedagen – er ikke tilfeldig.
– Det er fordi den i stor grad handler om kvinnefrigjøring, og hvordan det er for en ung kvinne å bryte seg løs fra en gruppe. Den overgripende tematikken i stykket er å være en del av en gruppe der man har en norm som sier hva man kan, og ikke kan gjøre. Og kostnadene ved å bryte med et miljø. Er det verdt det?
